Storasteinen Microbryggeri

Kveik fra 96′

Reklamer

Jeg fikk tilsendt 2 flasker hjemmebrygg med påskrevet 96 på korken. Disse var fra 1996 og var brygget med en kveik som kom fra Telemark. Ryktene sa også at den før den kom dit muligens hadde vært fra traktene rundt Voss. En flaske ble åpnet og innholdet med største forsiktighet overført til diverse medium for å se om det var mulig å få liv i. Første forsøkene viste ingen tegn til liv så prosjektet ble liggende brakk en stund. Så kom tankene til denne kveiken tilbake og nytt forsøk måtte gjøres.

Etter å ha begynt med vann og forsiktig tilført litt svak vørter var det tegn til bobler etter 4 uker i kolben! det lukter fantastisk av søte modne plommer.

siste flasken samt prøver fra kveiken som er vekket opp skal nå til NTNU for analyse, kanskje er det en helt ny kveik som igjen ser dagens lys.

så holdbarheten er det ikke noe å si på ihvertfall…..

Svar fra NTNU

Hei!

 

Kveiken din vokste opp med en gang, og den ble strøket ut på aragskåler med næringsmedium. Fra den plukket vi to representative kolonier som vi isolerte DNA fra.

 

Vi sekvenserte så en region som heter Internal transcribed spacer 1 og 2 (ITS 1 og 2 for kort) for å gjøre en første-runde taksonomisk analyse, for å bestemme slekt og art (Saccharomyces, cerevisiae er en art), vi sammenliknet også da slektskapet i våres prøver basert på ITS sekvensen. ITS’en benyttes veldig ofte i taksonomi og fylogeni av domene sopp, og da spesielt divisjonene sekksporesopper (Ascomycota) og Stilksporesopper (Basidiomycota) da ITS regionen er lett å amplifisere ved hjelp av real-time polymerase-chain-reaction (PCR) og selve regionen har høy variasjon innad i nært relaterte arter

 

Hovedresultatene kan oppsummeres i at din Kveik er en Saccharomyces av arten boulardii. Dette høres litt rart ut, men så er dette dessverre svakheten i å bruke ITS regionene som basis for denne slektskapsanalysen. Forskjellen mellom cerevisiae og boulardii skiller seg på en base, og en sekvens på ca 700 basepar gir ikke mye rom for støy eller feiltolkning. Sannsynligheten for at keiken din er en cerevesiae art er da relativ høy, da med tanke på at boulardii er en tropisk gjær som mest sannsynlig ikke befinner seg naturlig i Norge.

 

Sammenliknet med de andre kveikstammene vi har i biblioteket vårt (ca 17 stammer som vi har sekvensert ITS regionen) ligger din litt for seg selv. Men den er nærmest en kveik som vi har fra Stordal. Dette er da kun genetisk likhet et par gjærkolonier, og den genetiske likheten gir oss dessverre ikke noe stor bilde av de fenotypiske egenskapene.

 

Framdriften for kveiken din vil være å sekvensere en annen del av det ribosomale genet, den store subhenheten (LSU – large subunit) og sammenlike den med databaser for å utvide den genotypiske dybden og forståelsen av kveiken. Dette skal gjøre sammen med de andre kveikene. Forhåpentligvis skal dette danne et komplett bilde av fylogenien og art/slekt-inndelingen av gjæra.

 

Videre skal vi mest sansynlig gjøre en fenotypisk analyse med en del resterende kveiker hvor vi skal se på «praktiske» egenskaper; hvordan ester- og fuselalkoholprofilen ser ut i ferdig fermentert øl, hvilke type sukker som gjæra kan spise hvor vi kan se på både alkohol-prosent og hvilke type sukker som gjenstår i ferdig fermentert vørter

 

Hilsen Truls Rasmussen
Jeg måtte selvfølgelig da spørre hvilken fra Stordal og svaret var da at den lignet mest på Ebbegard.

Reklamer